Helvete, geen idee wat we erbij moesten voorstellen. Tja, wat kun je voorstellen bij de hel. Laten we maar beginnen bij de poort van de Helvete.
De poort van Helvete |
Kruising |
Afdaling via trap |
Informatiebord Helvete |
Disse spesielle formasjonene kan spores tilbake til siste istid, nærmere bestemt isavsmeltingsperioden for ca. 10.000 år siden. Dette var kanskje den viktigste perioden i landets naturhistorie. I løpet av vel tusen år smelta den over 1000 meter tjukke innlandsisen som lå over Østlandet.
Før istida drenerte Espedalen nordover mot Vinstra, slik som den gjør i dag. Under siste istid derimot. endra dette seg periodevis. Da isen var på sitt største og tyngste. bevegde den seg i retning sørøster, hvilket resulterte i utgraving av Espedalen.
Under nedsmeltinga samla smeltevatnet seg til enorme breelver som endra elveløp alt ettersom nye og lavereliggende terskler eller pass vart tilgjengelige. Grovt sett skiller man mellom fem ulike dreneringsfaser; Nunatak-, Krusgrav-, Espedal-, Store Dølasjø- og Gudbrandsdalfasen. Nunatak er et grønlandsk ord for fjelltopper som stikker opp fra isdekket, og i denne perioden var det bare fjelltoppene i Jotunheimen som stakk over isen. Isoverflata lå på omtrent 1.500m over havet, og fra Bygdin og Gjende rant vatnet i nesten alle retninger.
Senere, da viddene begynte å bli isfrie, ble ismassene og breelvene mer avhengig av terrenget. Dette førte til store endringer i isstrøm-mønsteret i Øst-Jotunheimen. Vatnet fra Vinstri-bassenget og Heimdalen ble ført gjennom Skags- og Krusgravpassene og videre sørøstover mot Dokkas dalføre. Dette var den såkalte Krusgravfasen.
Dannelsen av jettegrytene her i Helvete skjedde under Espedal-fasen.
Da hadde isen smelta så mye isoverflata til slutt vart liggende lavere enn Krusgravpasset. Smeltevatnet endra da elveleie fra Dokkas dal-føre, til å drenere gjennom Espedalen.Herfra rant vatnet videre gjennom Vestre Gausdal, Auggedal, Saksumdal og derfra ned mot Mjøsa. Morenedemningene ved Skåbu og i Kalstaddalen hindra at elva gikk i disse retningene.
Vatnet fulgte delvis iskanten, delvis noe under kanten og delvis helt ved bunnen av isen. I og med at disse store vassmassene vart holdt nede under isen, oppsto et høyt hydrostatisk trykk. Vatn og stein roterte i fjellet, og dermed vart jettegrytene danna.
I alt er det mer enn 10 gryter , og de største er 40 m djupe og 20-30 m brede. Grytene er utgravd i en lys, homogen størkningsbergart, som kalles anortositt.
Mot slutten av Espedals-fasen ga Kalstaddemningen etter, og store vassmengder fossa ned i Østre Gausdal. Dette varte til Vinstra brøt gjennom morenedemningen i Skåbu, hvilket skjedde for ca. 9.000 år siden. Vinstra rant ikke lenger til Gausdal, men i motsatt retning. I løpet av Store Dølasjø-fasen, rant Vinstra nordover Gudbrandsdalen mot Store Dølasjø. Dette varte kun en kort periode. Isdemningen i Sør-Fron ga snart etter, og dermed fikk vi det dreneringsmønsteret som vi har i dag.
I dag er det derfor ikke rare vassføringen å skryte av i Helvete. Til gjengjeld kan vi skryte av Nord Europas største jettegryter!
Wat volgt zijn een aantal foto's van Helvete. De afdaling via de trap liep over in een afdaling via de rotsen helemaal naar beneden.
Afdaling via rotsen |
Je kunt helemaal door de Helvete heen lopen totdat je bij een soort theater komt. Erg leuk bedacht.
Tribune |
Er is nog een eindje door te lopen onderin de Helvete, maar op een gegeven moment moet je toch weer omhoog. De eerste weg omhoog gaat via de onderstaande trap. Ontzettend gave trap waar je zeiknat van wordt.
Hieronder een foto die de weg naar boven laten zien. Die is makkelijker dan naar beneden.
Uitzicht |
Het park is erg leuk ingericht met grillplaatsen, speeltoestellen, konijnen, paarden en een erg grappige geit.
Het geitje liep ons de hele tijd achterna en deed ons ook na. Erg lief geitje.
Helvete was echt indrukwekkend. Doe wel goede bergschoenen aan, want het is niet erg begaanbaar. Meer info over Helvete is te vinden op hun website en op de Dalseter website.